Når vi kjører inn i Åmot ser det ut som om 17. mai er på gang. Barn med norske flagg og folk i gule vester valfarter på vei til startstedet for Rullatormila 2023.
Årets utgave av Rullatormila er den trettende i rekken av det populære trimløpet i Åmot i Modum kommune, som startet helt tilbake i 2008. Over 160 deltakere var med denne gang. Rekorden på 165 står nok for fall til neste år.
– Det er første gangen for oss, også, sier et par helsearbeidere vi møter på vei opp bakken til Modumheimen sykehjem. De sitter og venter på «sine» deltakere.
Deltakerne kommer strømmende fra Modumheimen, dagsentra, andre institusjoner eller de er hjemmeboende eldre i Modum kommune. Noen beveger seg uten hjelp, noen med rullator og noen i rullestol får hjelp av smilende pårørende.
850 lange meter
Ragnhild på 92, som stiller i rullestol med dattera Marit bak, forteller at hun har vært med før – og til og med vunnet. Det siste sier hun med et godt glimt i øyet.
Deltakerne i den 850 meter lange løypetraseen starter puljevis fra den gamle hovedinngangen på sykehjemmet. Flere er ledsaget av pårørende, elever ved Buskerud videregående skole og ansatte og frivillige ved Modumheimen.
Vi følger litt ekstra med på fire av dem som er med. Vi lurer på hva de tenker om et slikt løp, og om det gir inspirasjon i hverdagen.
– Jeg går hver dag, jeg, sier 93-årige Ella Fosnæs engasjert.
– Dette er kanskje en påpekning om at en bør gå litt mer, sier Reidun Nærland (89).
Får hjelp på veien
Langs ruta står de mange barna med flagg. De er fra Mælumenga barnehage, Bårudåsen barnehage og Enger skole. De heier fram deltagerne, så de blir hese.
PARALLAKSESEKSJON INN HER
Traséen fortsetter deretter opp en bakke og gjennom kirketorget i Åmot kirke. Der får deltagerne saft – og en velfortjent hvil. Men er det ikke det ene, så er det det andre: Med quiz skal de også aktivisere hjernen, men det tar våre deltakere på strak arm.
Fra Åmot kirke, sliter deltagerne seg opp den siste kneika til Modumheimen og målstreken. Der møter de ordfører Sunni Grøndahl Aamodt og Aldring og helses Elisabeth Wiken Telenius, som deler ut medaljer til alle deltakerne.
– Jeg var sprekere i fjor enn jeg er i år, sier Solveig Mosa (87).
Ella Fosnæs forteller at hun har kols, og at hun derfor måtte slite seg opp den siste bakken.
– Jeg var glad det var slutt når jeg kom opp, sier hun, tross alt fornøyd etter å ha møtt ordføreren over målstreken, og fått medaljen sin som fortjent.
Etter løpet var det grillmat og bløtkake til alle, og alle var enige om at det hadde vært en fin dag…